Sven-Donald Hedman

Arjeplog

Personligt2015-04-15 04:00

Filosofie doktor i arkeologi Sven-Donald Hedman har avlidit i en ålder av 62 år efter en kort tids sjukdom. Närmast anhöriga är makan Gun, barnen Malin, Sofi och Niklas, barnbarn samt fadern Sven-Olov och syster Yvonne.

Sven-Donald växte upp i byn Stensund utanför Arjeplog. Intresset för arkeologi väcktes tidigt. Redan vid tolv års ålder hittade han sina första arkeologiska fynd i närheten av barndomshemmet. Fynden, i form av pilspetsar, lämnade han in till doktor Einar Wallquist, Silvermuseets grundare och dåvarande museichef. Wallquists entusiasm och engagemang kring fynden fick Sven-Donald att bli ännu mer intresserad och Wallquist förblev något av en mentor för honom. Efter en tid som snickare började Sven-Donald studera arkeologi vid Umeå universitet där han senare lade fram sin doktorsavhandling.

Bjørnar Olsen, professor i arkeologi och Sven-Donalds kollega, beskriver Sven-Donald som en av de allra främsta specialisterna inom sitt primära arkeologiska forskningsfält: samisk bosättning och ekonomi under järnålder och medeltid. En fråga som Sven-Donald intresserade sig mycket för var renskötselns uppkomst där han argumenterade för att det kunde ha skett tidigare än vad man traditionellt hade antagit, kanske redan under sista delen av järnåldern. Med anledning av det blev han involverad i flera internationella forskningsprojekt med banbrytande fältarbete i Sverige, Norge och Ryssland. Genom dessa blev han också knuten till Senter for samiske studier vid universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet där han var verksam fram till sin bortgång. De sista tre åren ledde han forskningsprojektet "Hunters in transition" och de sista resultaten från projektet blev publicerade i tidskriften Rangifer bara en månad före hans död.

Samlarintresset och intresset för samisk kultur avspeglade sig även i Sven-Donalds fritid. Han samlade bland annat på vinylskivor, gamla fiskerullar, frimärken, sameslöjd och samekonst. Musikintresset var en stor del av Sven-Donalds liv och han slutade aldrig att upptäcka ny musik.

Sven-Donald var Arjeplog trogen under hela sitt liv. Inte minst trivdes han i skogen och fjällen, där han gärna strövade runt, ofta i sällskap med familjens hund. Under många år var Sven-Donald även engagerad i fotbolls- och ishockeyklubben, först som spelare och därefter som tränare på såväl ungdoms- som seniornivå.

Med sin underfundiga humor och barnasinnet i behåll hade Sven-Donald en naturlig förmåga att smälta in och bjuda på sig själv i alla sammanhang, oavsett om det handlade om utgrävningar i Ryssland, skoterutflykter med familjen eller att gå på fotbollslandskamp iklädd klappkeps med barndomsvännerna.

Vi är många som saknar honom.

Malin, Sofi och Niklas Hedman

***

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår gode kollega Sven-Donald Hedman døde lørdag 28 mars etter en tids sykdom. Etter jul sendte Sven-Donald en sykemelding, den var ledsaget av hans ukuelige optimisme om at dette ikke var noe alvorlig. Da neste sykemelding kom seinere i januar, skjønte vi at Sven-Donald var alvorlig syk.

Sven-Donalds interesse for arkeologi vaktes tidlig. På stranden nedenfor sitt barndomshjem i Stensund utenfor Arjeplog fant han sine første pilspisser allerede som tolvåring. Utover i sin ungdom gjorde han mange nye funn, var en flittig registrator og deltok i flere utgravninger. Likevel var veien til akademisk arkeologi lang. Han hadde en voksende familie som skulle brødføs og snekkeryrket ga penger. Men det var arkeologien som var hans lidenskap, og da han endelig som 30-åring kunne begynne å studere ved Umeå universitet, var han en særdeles motivert student. Studiene ble i 2003 kronet med doktoravhandlingen Boplatser och offerplatser. Ekonomisk strategi och boplatsmönster bland skogsamer 700–1600 AD. Sentralt i dette arbeidet sto spørsmålet om reindriftens oppkomst. Sven-Donald argumenterte overbevisende for at den omleggingen av bosetningsmønster som kunne påvises i yngre jernalder, måtte ha sammenheng med begynnende domestisering og hvor reinens behov for beite ble tillagt større vekt ved valg av bosted.

Etter flere års ansettelse på Norrbottens museum som leder for prosjektet Skog och historia i Norrbottens län ble Sven-Donald i 2007 ansatt som postdoktor ved Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. Han ble tilknyttet det internasjonale forskningsprosjektet Home, Hearth and Household in the Circumpolar North, et sirkumpolart prosjekt som blant annet handlet om dynamikk og kulturell robusthet i nordlige hushold og urfolkssamfunn. Hans omfattende erfaring fra feltarbeid knyttet til boplasser og landskap ble særlig viktig for prosjektet. Ikke minst kom hans store kunnskap om dette til syne under omfattende feltstudier i Pasvik i Finnmark og på Kola-halvøya. Oppdagelsen og undersøkelsen av de rike boplassene med rekke-ildsteder i Pasvik ble en milepel, og sto siden sentralt i Sven-Donalds forskning. Etter postdoktor-perioden fortsatte han som forsker ved senteret. En av hans forskningsinteresser var skog og urfolks forhold til skog, herunder kulturelt modifiserte tre. På en prosjektreise til Montana, USA sammen med kolleger fra UiT, gjorde hans foredrag stort inntrykk på ledelsen i et av reservatene, og han ble invitert til å besøke deres hellige medisintre. En annen interesse var stallotufter, og sammen med Roy Kappfjell gjorde Sven-Donald en mengde nye registreringer i Saltfjellområdet.

Siden 2012 ledet Sven-Donald prosjektet Hunters in Transition finansiert av Riksbankens Jubileumsfond og institusjonelt forankret ved Senter for samiske studier. I dette prosjektet fikk Sven-Donald fortsette undersøkelsene av boplassene med rekkeorganiserte ildsteder i Pasvik. Han undersøkte også en tilsvarende boplass ved Östra Hobergsträsk i Västerbotten län. Prosjektet involverte ulike forskningsmiljø i Sverige, Norge og Finland, blant annet miljøarkeologi, metallbearbeiding, samt osteologiske og genetiske studier av reinbein. Den siste publikasjon fra prosjektet kom i tidskriftet Rangifer bare litt over en måned før Sven-Donald døde. Sist sommer var han på feltarbeid på Fiskehalvøya med russiske kolleger, og i Varanger med norske. Lite kunne man ane at dette skulle bli det siste.

Sven-Donald var en av initiativtakerne til Pite-prosjektet, et forskningsprosjekt som ble gjennomført i hans eget område. Hans del av forskningen omhandlet sosial organisering av boplasser i pitesamisk område som strekker seg fra Salten til dalgangen mellom Pite og Skellefteå elver. Da forskerne i Pite-prosjektet var på feltarbeid, delte han sin kunnskap om Stallo-tuftene på Saltfjellet. Det var kollega-læring i praksis. Før han ble syk, jobbet Sven-Donald med en artikkel som tar for seg de oppsiktsvekkende resultatene fra hans feltarbeid, og denne vil tas inn i antologien som gis ut i regi av Pite-prosjektet høsten 2015. Forskerne på Pite-prosjektet har mistet en kollega med unik innsikt og kunnskaper om arkeologiske forhold i Salten-Arjeplog området.

Sven-Donald bodde i Arjeplog, og som forsker ved Senter for samiske studier, kom han jevnlig til Tromsø. Da var han her omtrent to uker av gangen, og vi visste at vi hadde to trivelige uker i vente. Med sin lune humor og glade framtoning oppdaterte han oss på de siste tids hendinger, og ideer og planer han syslet med. I pausene rundt lunsjbordet ble vi kjent med fotball- og ishockeytilhengeren Sven Donald. Når han ikke var på kontoret sitt ved senteret, var han som regel å finne i Breiviklia hos Bjørnar Olsen som han har arbeidet tett sammen med i flere år. Under feltarbeid, og ikke minst lange bilturer til og fra, avslørte også rockeentusisasten Sven-Donald seg. Og ikke hvilken som helst rock, helst litt dirkete og sær, som Daniel Johnston, 13th Floor Elevators og ikke minst Roky Erickson.

Senter for samiske studier og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet er dypt takknemlig for Sven-Donald Hedmans innsats, og for at vi fikk ha han som kollega og venn.. Vi vil huske han som en dedikert og samvittighetsfull medarbeider som utførte sitt forskningsarbeid til punkt og prikke. Det var aldri vanskelig å be Sven Donald om å ta på seg en oppgave. Han var alltid blid og omgjengelig, rett på sak, og befriende fjern fra akademisk koketteri. Våre tanker går til hans familie som har mistet sin kjære. Vi lyser fred over hans minne.

På vegne av mange kolleger og venner ved UiT,

Bjørnar Olsen, professor i arkeologi

Else Grete Broderstad, faglig leder, Senter for samiske studier

Så jobbar vi med nyheter  Läs mer här!